BH NUCH NLCH Ambolt`s Bare Bea og Ambolt`s Jubel Zara

TASSA

f: 16 okt 1995, død 16.juni 2004    

 

 

Det er så trist når ens kjære siste tid har kommet, en ting er nå om de blir gamle og på en måte har gjort sitt.

Men stakkar Tassa ble ikke 9 år  og jeg hadde ikke engang begynt å tenke på når evt jeg skulle miste henne.

Du var alltid blid og i humør, ei som ALLE måtte like.De som kom på besøk fikk alltid to labber på seg og en super snutenuss.

Du hadde mange venner både to og fire beint, ikke minst vil du bli husket for din eksepsjonelle måte å være blandt

mine tante barn, som allerede var blitt noen år før du kom.

Du forgudet de og tillot de å gjøre alt med deg, du passet på de og varslet hvis det var noe.

Du hadde utorlig mye energi, og var vel det en kunne definere som ett ad hd barn:)

Valp var du frem til 3 års alderen, da begynte det å gå an å være litt i ro inne:)

Blandt annet vil du bli husket for å ha spist deg igjennom bade veggen og det var vel ikke en gulv list som var hel.

Det var ikke fordi du ikke hadde noe annet som bein/griseører å holde på med, men du elsket å gjøre litt hyss og viste 

stort sett hva som var rett og feil.Var nok din måte å fortelle at du faktisk kjedet deg litt.... riktig nok fikk du nok litt fri barne oppdragelse fordi du var SÅ søt og 

vi ikke viste bedre, men du ble den hengivne hunden jeg trengte selv om du var litt bortskjemt:)

Trente lydighet gjorde vi oxo og klarte å komme oss til lp 2, men det var ikke alltid du syns det var fornuftig bruk 

av tid og valgte da noen ganger hvis det var noen som spiste mat i nærheten å løpe dit istedet, til min store frustrasjon.:(

Vi ga etterhvert opp lp stevner av forskjellige grunner men holdt treningen sånn på hjemme plan.

Det ble mange turer og mange hundre timer i skogen på oss for det ELSKET du.

Du passet på meg når det var mørkt og hvem skulle vel tro at snille søte Tassa kunne skremme noen,

men det gjorde du gjerne dersom du merket at jeg ble usikker.

Sommeren 2004 ble du plutselig dårlig, og du sa ifra på din måte at ting ikke var som det skulle.

Vi dro til Anders på sørum og fet vet kont og vi fant en kjempe forkalkning i krysset, det forklarte alt.

At du ikke fikk vist glede med å logre,at du ikke ville gå tur, alt falt på plass.

Vi prøvde alt for å stoppe smertene dine, men de ble til slutt for store og det ene førte det andre med seg.

Den tunge avgjørelsen ble tatt og du fikk vandre over  regnbuebroen 16 juni 2004.

Du har fått din plass i hjemmet der  brenner et lys for deg, og jeg vet vi en dag møtes igjen,

Imellomtiden får du kose deg og leke med Balto og de andre vennene din i hundehimmelen.

TUSEN TAKK TASSA FOR ALT DU VAR, VI MØTES IGJEN OG DET VET JEG BLIR HELT FANTASTISK.      

MIN HJERTEVENN